Nå er det nesten en måned siden jeg postet sist innlegg. Man kan vel tørre å påstå at jeg ikke akkurat blogger så jevnlig som man kanskje burde – men det får nå bare være. Vi har trent veldig mye siden sist innlegg i hvert fall, jevnlig flere ganger i uka. Både felles og egentrening. Og vi har kommet fryktelig langt på bare en måned!
Impulskontrollen har blitt mye bedre hos Aslak, selv om han fortsatt av og til faller for fristelsen og kaster seg ut i båndet etter en hund han bare VIL hilse på. Eller at han hopper som en kanin etter leka før vi har tenkt å leke – han er fortsatt full i pågangsmot sådan. Men han har blitt stødigere og mer tålmodig, og det aller beste er at vi har greid å komme oss bort fra et ensrettet fokus kun med synlig belønning. Han tar mye oftere sporadisk kontakt og er helt på fra første stund. Han er mye mindre preget av forstyrrelser på banen nå, og skjønner nå at så lenge han jobber så kommer belønningen til slutt. Jeg har utvidet tiden fra start på trening til belønning kraftig, og problemene vi hadde med det for bare en liten stund siden er nærmest fullstendig borte.
Vi har fortsatt en vei å gå før han er så «hjernevasket» som jeg ønsker, dvs. at det er meg som er det viktigste og hva slags belønning som venter, men vi er på god vei nå. Det har også hjulpet veldig med øvelsene våre på impulskontroll, og det er ikke mange øktene vi har hatt innendørs før han har skjønt poenget med dem.
Video fra dagens trening, finner du her.
Vi har kommet langt i måten han følger meg på banen nå og vi har nådd et nytt nivå der også. I dag hadde vi en fantastisk bra trening, der vi gikk hele baner! Jeg var veldig spent på hvordan han skulle takle denne banen i dag, for den var også noe teknisk til tross for enkel. Jeg ser nå at jeg undervurderer han mer enn jeg burde. For det gikk jo over all forventning. I dag fikk han også prøve hjulet første gang, bare for å ha erfart det. Et par juks noen ganger men han hoppet riktig gjennom med litt veiledning 🙂 Det er ikke vanskelig å se at han virkelig elsker seg på banen, og det er blir bare kjekkere og kjekkere for hver trening nå når jeg ser han utvikler seg slik jeg hadde håpet på – og at innsats gir resultater.
Jeg synes dette bildet beskriver godt hans personlighet…
Aslak er nå snart 7 måneder gammel, veier 20 kg og er 50 cm høy på skulderbladet. Han er veldig, veldig kjapp. Som lover bra! Han er nå blitt så stor at vi kan begynne å bygge litt mer muskulatur i forhold til lengre og mer krevende turer. Vi gjør det gradvis, og alltid i «mykt» ulendt terreng. Han er fortsatt mye løs på tur, og vi unngår asfalt i den grad vi klarer.
Jeg og Frigg fokuserer på slalomen først og fremt, jeg vil at den skal sitte 100%, ved inngang, hver eneste gang. Både på konkurranse og trening. Det er stort sett vegringsfeil ved feil inngangspinne vi sliter med. Stopp på felt er også et kapittel i seg selv 😛
Ellers merker jeg godt at jeg har to høyaktive typer i hus… De er ikke fornøyde med et par dager der det skjer lite, og de gleder seg fryktelig mye til vi skal finne på ting etter å ha kjedet seg hjemme mens jeg har vært på jobb!
nordmyten.com 