For noen dager siden meldte jeg på Frigg til 4 løp (2 hopp og 2 agility); til den siste helgen i september. Da er det lokalt stevne hos hundeklubben, og jeg gleder meg nå fryktelig mye til å komme i gang igjen!
Disse siste ukene har vært svært travle og fokuset mitt har ligget på valpene, jo eldre de blir jo mer krever de av både stimuli, stell og fôring. Frigg har vært en fantastisk mamma for sine 9 små! Om noen dager har alle reist til sine nye familier, og det tror jeg hun synes er ganske ålreit. Hun har avvent dem 100% nå, og ber de holde seg unna puppen! Hennes fysiske form ser kjempefin ut allerede, og hun er veldig aktiv og sprek på tur – noe hun har vært fra de var 3 uker gamle. Selv med svære hengepupper har hun hoppet over trestammer og badet i sølepytter.
Fôrtispa blir værende hos fôrvert her i Ålesund, og jeg har veldig troa på å også etterhvert se henne på agilitybanen!
Nordmytens Bera – her ser hun fryktelig uskyldig ut, men hun er en liten kruttønne som minner veldig om Frigg som valp i både gemytt og energinivå! 😉
Det blir ikke så mye hard trening frem til konk, noe trening må vi ha, men det blir mest terping på felt og bare gå noen simple klasse 1 baner. Jeg skal prøve å få inn en god stoppkommando på felt frem til da, for jeg tror jeg må gi opp løpende felt på henne. Hun blir så høy i topplokket under konkurranse, både pga. stemningen og mine dunkende konkurransenerver, at jeg tror det er eneste mulighet for å unngå feilene vi mister nappene på (sånn utenom den enslige pinnen hun river av og til også).
Dette blir jo også Frigg sitt eneste kull, og derfor er det ingenting som kommer i veien med løpetider og paringer fremover heller, i forhold til trening og stevner. Jeg håper det dukker opp noen spennende handlerkurs utover høsten evt. til våren, der vi kan få litt ekstra input på hva vi skal jobbe videre med.
Nå som jeg trener opp Aslak gradvis, og må begrense han til det som ikke er fysisk belastende, er det deilig å ha en voksen hund som kan alt og der jeg kan trene fullstendige baner med. Her en dag fikk Frigg gå noen enkle kombinasjoner, og det sto ikke akkurat på iveren og gleden hos henne. Når hun hadde fått seg noen runder var det ekstra stas å gå med Aslak igjen, det gir mye for min egen del å kunne veksle mellom en hund i opplæring og en som kan alt. Frigg trener meg og jeg trener Aslak… 😛
Til neste uke skal hun få seg en skikkelig sportsveis, i portisstil selvsagt. Dette blir bra!
nordmyten.com 