Her kommer en oppdatering på agilityfronten.
Det ble ingen debut på høststevne, og det ble ingen NO i Kongsvinger på oss heller, det var det denne «hundesykdommen» som sørget for. Det første stevnet ble avlyst, det andre turte vi ikke melde på i frykt for at det også ble avlyst.
Likevel har vi hatt en slags debut, klubbmesterskap hos vår lokale hundeklubb. Og jaggu meg, tror du ikke vi ble klubbmestere da… 1 plass ut av 7 startende, i vår første konkurranse, om enn uoffisiell! Jeg var helt sjokkert over innsats og fokus hos min meget hormonelle hannhund ❤ Vi jublet da vi kom oss gjennom banen, med kjempegod tid og 2 vegringer, 1 riv. Det er jaggu ikke verst når jeg gikk gjennom banen under brifing og sa til meg selv «ja, om han ikke disker der, så disker han hvert fall her!». Så jeg var egentlig bare fornøyd om han klarte å ta slalomen. Og det gjorde han, i tillegg til utrolig god utførelse av resten av banen!
Det aller beste er at det er så lett å se at trening gir resultater. Nå har vi vært superkonsekvent på at han ikke får leke med andre hunder på trening, og nå har han skjønt at det er trening som gjelder nå vi trener. Det er ikke så lenge siden vi trente uten bånd med andre hunder på banen for første gang, der jeg så at for han var det bare trening som gjaldt. Han kikket et par ganger, men det var ingen close call på at han hadde lyst til å løpe bort – vi skulle trene. Og tennisballen var det mest spennende for han.
Slalomen sitter også ganske bra nå. Han gjør den riktig (hele slalomen!) 80% av gangene, et par ganger har vi vegring ved at han tar feil inngang i fart, men det kommer seg veldig fort nå så lenge vi trener jevnlig. At han har klart å lære seg slalomen så raskt hadde jeg absolutt ingen forventninger om, han har kommet like langt på et par måneder som Frigg gjorde på et halvt år – og han er så selvstendig at han søker gjennom den selv, når jeg ber han gå slalom. Jeg tror han vil gjøre det kanonbra fremover, rett og slett.
Nå har vi også startet med feltforståelse av en helt annen grad av hvordan jeg har trent felt tidligere. Vi bruker matte, og trener spesifikt på at han skal søke labbene sine på den. Og han får ikke belønning før han aktivt plasserer potene sine på matta, opp og ned fra felthinder. Så langt forstår han det veldig bra, og elsker å søke mot matta, igjen og igjen. Han har stor arbeidskapasitet og det er jeg som må sette inn pausene, selv når jeg fokuserer på å gi oss på topp så har han mer å gi. Det gir selvsagt stor motivasjon for en handler også, at han nå som hormonell unghund viser så stort engasjement i treningen, gjør at vi nesten er der mer enn på tur.
Vi gleder oss til 2020, og håper vi klarer å plukke med oss gode resultater i agilityen – det har i hvert fall aldri mer sett mer lovende ut enn nå 😀
nordmyten.com 