Dvergpuddel

Utdrag fra rasestandard av puddel:

OPPRINNELSESLAND /HJEMLAND: Frankrike

BRUK: Selskapshund

KORT HISTORIKK:  Det franske rasenavnet CANICHE kommer fra CANE, fransk for hun-and. I andre land brukes puddel, som forbindes med å plaske rundt i vann. Opprinnelig brukt på jakt på vannfugl. Stammer fra barbet og har beholdt mange av dens karaktertrekk.  I 1743 ble barbet-tisper kalt CANICHE og etter det har de to rasene gradvis blitt adskilt. Oppdrettere har arbeidet hardt for å få fram den originale typen med ensfarget pels. Puddelen ble svært populær som selskapshund pga. dens vennlige, glade og lojale vesen og også fordi den finnes i 4 størrelser og mange ulike farger, så alle kan finne noe som passer dem.

HELHETSINNTRYKK: Middels proporsjoner med en karakteristisk krøllet pels som enten danner krøller eller snorer. Intelligent uttrykk, alltid våken og aktiv, harmonisk bygget og gir inntrykk av eleganse og stolthet.

ADFERD/ TEMPERAMENT: Kjent for trofasthet; er lærevillig og lett-trent, noe som gjør rasen spesielt velegnet som familiehund.

Størrelse dvergpudler- og toy:

Dvergpuddel: 28 – 35 cm. Skal fremstå som en forminsket mellompuddel. Må så nøye som mulig ha de samme proporsjoner uten å  vise tegn på dvergpreg.
Toy puddel: 24 – 28 cm. (ønsket idealhøyde 25 cm tilstrebes) Skal fremstå som en forminsket dvergpuddel med proporsjoner tilsvarende standardens krav.  Alt dvergpreg utelukkes, dog kan nakkeknølen være mindre fremtredende.

Hele standarden kan leses her.

Utdrag fra puddelklubben sin info om puddel:

«Puddelrasene (stor-mellom-dverg-toy) er i dag en familie,- og selskapshund. Dette til tross for at rasen opprinnelig var en vannapporterende fuglehund (andejakt). Noen pudler har derfor fortsatt jaktinstinkt. Puddelen er intelligent og egner seg godt til ulike former for hundesport, som agility, lydighetstrening etc. Mange trener brukshundarbeid med sin puddel og det finnes de som går viltspor med hell. En puddel er med andre ord en meget allsidig og lettlært hunderase.

Det finnes fire størrelser innenfor puddelrasen, toypuddel opp til 28 cm i mankehøyde, dvergpuddel 28-35 cm, mellompuddel 35-45cm og storpuddel 45- 62cm i mankehøyde. Vekten vil variere fra 2-3 kg til 18-35 kg for de største.

Valg av kjønn på denne rasen er kun en smakssak. Det er ikke slik at puddelhannhunder er striere og vanskeligere å ha med å gjøre enn tisper, slik man kan lese seg til i hundebøker. Men prøv å tenke litt praktisk. Bor du i et tett boligområde med mange hunder rundt om, så sjekk hva naboene har. Sitter du med strøkets eneste tispe, er muligheten tilstede for at strøkets øvrige firbente beboere vil være interessert når hun har løpetid. Det sies om hannhunder at de markerer både ute og inne. Det er heldigvis ikke riktig for denne rasen og en hannhund kan renslighetstrenes akkurat som en tispe. Han behøver heller ikke ha lov til å stoppe og snuse/tisse på alle stolper i nabolaget, det bestemmer du, både farten på turen og hvor det skal stoppes. Et fast tissested kan være greit å ha. Tisper har vanligvis løpetid to ganger i året og det påvirker dem psykisk og i noen tilfeller også fysisk. De kan være alt fra spinnville og rømningsfarlige til veldig søvnige og dorske. Hvis du trener aktivt kan det bli et problem for deg. Sånn sett har hannhunder et jevnere humør.

Pels. Pudler røyter ikke og mange allergikere kan derfor ha puddel. Det gjelder ikke alle og er veldig individuelt. Ta deg tid til å sjekke ut dette på forhånd. Besøk gjerne en oppdretter med flere hunder tilstede slik at du kan erfare en eventuell reaksjon FØR hunden kommer i hus. En røytefri pels vil kreve en del stell, siden den vokser jevnt og trutt hele hundens liv. Velger du puddel, må du være innstilt på å gjøre minst en ukentlig omgang med kam og børste, videre bade hunden din regelmessig og sørge for at den blir klippet minst 4-6 ganger årlig, avhengig av hvor fort pelsen vokser på akkurat din hund. Mye av dette kan du lære å gjøre selv. Snakk med oppdretteren om denne er villig og kapabel til å lære fra seg. Klørne bør du også kunne klippe selv og nappe ørene fri for hår, alternativt kan hundefrisøren eller veterinæren gjøre det.

Hva koster en puddelklipp? Dette er litt avhengig av bosted og hva som skal gjøres. En utstillingsfrisyre på en storpuddel vil koste vesentlig mye mer enn en kort hverdagsfrisyre på en liten toy. Egeninnsats i form av å levere en flokefri pels, vil gjøre stort utslag på totaltiden som må til, hvilket gjenspeiler seg i prisen. Mange lærer seg å klippe snute&labber selv, så den enkeltes kostnad for pelsstell vil stå i forhold til hva en selv bidrar med. Fordelen med rasen er selvsagt at du slipper avrøytet pels over hele huset og på alle klær. Du slipper å støvsuge hver dag, men du må betale litt for korrekt stell av hunden. Det er viktig for at den skal trives og ha det bra.

De siste årene har utallige ulike blandinger med pudler dukket opp , ofte fra uerfarne oppdrettere og dessverre med misvisende informasjon om egenskapene. Når pudlene blir mixet med andre raser; og valpene blir kalt labradoodle, goldendoodle, cockapoo osv., så er det dessverre slik at pudlenes allergivennlige pels blir benyttet som salgsargument. Dette er feil, da en ved en mix også får med seg egenskapene til den andre rasen, bl.a røyting. Pelsstell er også her et must, men avhenger av ”hvor genene hopper”. Dette nevnes her fordi puddelklubben jevnlig får henvendelser fra eiere av disse blandingene med pelsrelaterte spørsmål.

Ønsker du en forutsigbar hund = ikkerøytende, er en 100% puddel sikker i så måte. En puddeloppdretter vil også, som naturlig er, levere en klippet og nybadet hund. Fra valpene er små skal puddelvalper sosialiseres og trenes på å bli håndtert av folk, så vel som å bli børstet & gredd. Denne lærdommen er noe valpen vil ha med seg videre og også senere dra nytte av når den skal til frisøren eller veterinæren. Dette avsnittet er ment som et hjertesukk fra ekte puddelvenner som godt kan forstå at man vil ha med puddelens flotte egenskaper i ”ny innpakning”, men som ser at det mange ganger gir dårlige resultater. Norsk Puddelklubb legger ned et stort arbeide for sunne og rasetypiske hunder, og med det i tankene er det trist å registrere den ukontrollerte avlen på diverse blandinger med puddel involvert.

Sosialisering/aktivisering. Alle hunder vil ha behov for noe å gjøre, den tiden de ikke sover. En liten valp bør ut og se på livet, få positive stimuli, lære seg elementær oppdragelse bl.a. å gå pent i bånd og komme på innkalling. Det er viktig at den treffer andre mennesker, både barn og voksne og ikke minst andre hunder. Det anbefales å gå både valpekurs og dressurkurs, det gir et godt grunnlag for problemfritt hundehold. Ingen er født veloppdragen og lydig og alle hunder trenger et lite grunnlag av hverdagslydighet. Det er spesielt viktig for de store rasene, nettopp fordi de er større og sterkere. Vær deg ditt ansvar bevisst og sørg for at du har nok tid til å ta vare på hunden din. De fleste problemhunder blir som de er pga dårlig oppdragelse, for liten aktivisering eller skremmende opplevelser som valp. En hund blir minst like sliten av 30 min hjernegym som 2 timer i skogen på tur, husk på det,- og ha det også klart for deg at en hund ikke skal være alene hele dagen. Hunden er et flokkdyr som trives best i selskap med menneskene sine som den anser som sin flokk.»

Mine erfaringer med puddel:

Dvergpuddelen er såpass ny for meg som rase, så jeg er ydmyk når jeg prøver å ytre egne meninger om min oppfatning av rasen. Jeg vokste opp med storpuddel og har alltid elsket puddelens uttrykk og væremåte. De er elegante og smarte hunder, og er for meg også milde og enkle hunder å omgås uten at de er veike eller ikke-krevende. De har absolutt behov for stimuli, både mentalt og fysisk, men vil i motsetning til mange andre raser passe godt som «førstegangshunder».

Dvergpuddelen er en liten lykkepille. Jeg har inntrykket av at de har mye personlighet i liten kropp, de er arbeidsvillige små maskiner som omgås de fleste uten noe fuzz. De kan brukes til både energiske hundesporter som agility og flyball, like mye som roligere aktiviteter som besøkshunder på eldrehjem og i spor. De passer også godt bare som selskapshunder og trives nok kanskje mer i menneskers selskap enn andre hunders.

Årsaken til at jeg valgte dvergpuddel var rett og slett fordi jeg ønsket meg en liten rase, som var spenstig og rask, den skulle ha jevnt over god helse, skulle ikke være en «i hjel avlet» miniatyr, den skulle være røytefri og ha godt gemytt. Jeg føler jeg har fått det jeg ønsket meg så langt 🙂

Jeg avler mot rasetypiske, sunne dvergpudler (men toy kan også dukke opp i dvergkull), som har stabilt gemytt i den form at de er utadvendte og sosiale og uredde.